Generelt
- All klatring skjer på eget ansvar. Klatreren må selv sørge for å ha nødvendig utstyr og ferdigheter for sikker klatring. At en rute er renset/boltet fritar ikke klatreren fra ansvaret for selv å vurdere sikringer, fjellkvalitet og annen risiko. Klatring er og blir en risikosport.
- Bergen Klatreklubb (BK) ønsker å være førende i utvikling og vedlikehold av klatrefelt i sin region. Klubben ønsker å vektlegge en god forvaltning av klatremulighetene for å sikre tilgang for klatrere, sikker klatring, kontakt med grunneier og lokale myndigheter. Klubben ønsker en god dialog med rutekreatører i sitt distrikt og ønsker å støtte og bistå disse med bolter/toppankre og utlån av utstyr. Klubben ønsker å samarbeide med andre klubber om utvikling/vedlikehold av felt som brukes av klatrere fra flere klubber.
- Førstebestiger skal få gi navn på en ny rute, uavhengig av opprinnelig kreatør.
- For klatreruter med faste forankringer bør det være klarlagt hvem som tar ansvar for rebolting og annet vedlikehold. Klubben ønsker å ta ansvar for dette der det er naturlig i Bergensregionen. For nye felt vil godkjent boltesøknad medføre at klubben påtar seg dette ansvaret. Klubb/førerkomite ønsker å få informasjon om ruter som er etablert/gått, hva slags utstyr som eventuelt er installert og når det har skjedd.
- Det skal gjøres avtale med grunneier ved all tilrettelegging av klatrefelt/klatreruter (f.eks. ved felling av trær, andre naturinngrep og ved installasjon av faste forankringer). Snakk også med grunneier om adkomst, parkering, ferdselsslitasje og eventuelt andre tema som kan forhindre eventuelle framtidige konflikter. Klatring og tilrettelegging bør aldri bli en belastning for grunneier og skal heller ikke komme i konflikt med vernebestemmelser, artsfredning eller andre viktige naturvernhensyn.
- Rutene som blir utviklet med støtte fra klubben skal publiseres i Bergen Klatreklubbs rutedatabase, slik at informasjonen om ruten/rutene er tilgjengelig for alle. Det er BKs holdning at klatrefelt bør være for alle og at informasjon bør være offentliggjort og tilgjengelig for alle. Unntaket er hvis et felt er stengt for ferdsel grunnet grunneierforhold, sikkerhetsproblematikk eller andre årsaker.
Utvikling/etablering av ruter
- Det oppfordres til kritisk og estetisk vurdering av nye ruteprosjekter. Nye ruter bør være selvstendige linjer eller åpenbare og frittstående varianter av eksisterende ruter. Grunnholdning er at “kan noe blir sikret naturlig, så skal det ikke boltes” (innenfor rimelighetens grenser mtp sikkerhet). Ved tvil, ta kontakt med klubben for rådgivning.
- Rutekreatør har hevd på å gå ruten først. Et ruteprosjekt markeres gjerne med en børste/teipbit/taustump e.l. i starten av linjen (første bolt). Denne retten gjelder i utgangspunkt i ett år fra prosjektstart. Dersom rutekreatør fullfører ruteutviklingen innen ett år og aktivt og jevnlig prøver å gå ruta, forlenges denne retten frem til ruta er gått.
- Ruter med blandet sikring (miksruter) er i utgangspunktet ikke ønskelig.
- Det skal tilstrebes å bruke diskre bolter/toppankre av beste kvalitet (minimum A4/316 stålkvalitet). Ved å benytte seg av klubbens prosess for å få utlevert materiell til bolting vil dette ivaretas.
- Bolter plasseres for å minimere risiko for bakkefall og andre farlige fall. Spesielt viktig er plasseringen av de første 3 boltene, bolter over hyller/utspring, kortslyngas posisjon i forhold til skarpe kanter og tauets bane og friksjon gjennom sikringspunktene. Boltene plasseres slik at de gir så gode og naturlige klippeposisjoner som mulig. Rutekreatør må lære seg å sette bolter forsvarlig.
- Bolter skal plasseres i fast fjell, minst 20 cm fra sprekker/kanter ol. og minst 5 cm fra andre bolter. Fjellet bør, så godt det er mulig, renses for løs stein, mose og annen vegetasjon. Chipping og utbedring av tak i ruter er ikke akseptert.
- Toppanker lages med to uavhengige forankringer. Det utformes slik at klatrere anspores til å topptaue på egne slynger, tauet ikke tvinner seg og taufriksjonen mot fjellet blir så liten som mulig.
- Ved rebolting skal gamle bolter kappes i plan med fjellet og bankes inn i hullet. Fyll gjerne i/over med en blanding av borrestøv/sand e.l. og lim. Dersom rebolteren mener ruten behøver flere bolter enn opprinnelig, skal rebolteren konferere med klubben og rutekreatør (dersom vedkommende er tilgjengelig og aktiv i miljøet). Ved rebolting bør det vurderes å gjøre en full opprydding av eldre utstyr slik at feltet får en enhetlig standard og oppgradert sikkerhet. Vær oppmerksom på at flytting av bolter kan endre rutens karakter.
Konflikter og konfliktløsning
Fra tid til annen oppstår det konflikt rundt bruk av faste forankringer i klubbens distrikt. For eksempel kan faste forankringer ønskes fjernet fra eksisterende ruter, eksisterende naturlig sikrede ruter ønskes boltet, flere bolter ønskes på boltede ruter, toppankre ønskes flyttet osv. Her oppfordrer klubben til dialog mellom de involverte og dersom en ikke blir enig kan konflikten avgjøres av klubben.
Klubben aksepterer ikke at andre enn rutekreatør fjerner/legger til bolter/toppankre på eksisterende ruter uten å avtale det med rutekreatør eller etter vedtak fra klubben. Innspill på endringer gjøres ved henvendelse til klubben. Klubben gjør en grundig vurdering, vedtar en løsning og følger opp at vedtaket blir implementert. Dette bør skje i dialog/samarbeid med rutekreatør.
BK forbeholder seg retten til å gjøre endringer på ruter som er ansett for å være feilboltet, usikre eller som ikke er i tråd med retningslinjene. Dette vil bli en vurderingsprosess gjort av klubbens klatrefeltkomite.
Bakgrunn for retningslinjer for etablering og vedlikehold av klatreruter og klatrefelt:
Klubben ønsker dette for å ivareta de eksisterende og framtidige klatremulighetene i Bergensregionen. Dette for å gi klatreglede for flest mulig, ivareta tilgang på klippene og ta vare på naturen og norsk friluftstradisjon. En slik tilnærming er nødvendig da klatring er en sport i økende popularitet og antallet brukere av klatrefeltene ute øker i takt.
Svært mange klipper er utviklet for klatring og det er viktig med en god forvaltning av både det som er utviklet og de klippene som det ikke er klatret på ennå. Grunnholdningen i norsk friluftsliv er at inngrep, som gjøres for å utøve friluftsliv, utføres slik at den samlede belastningen er så skånsom som mulig. Ved etablering av klatreruter/klatrefelt blir det i de fleste tilfeller gjort inngrep i naturen der ruter renskes for jord, stein og mose, trær felles og faste forankringer installeres (toppankre og/eller borebolter).
Grunnprinsippet i norsk klatring har vært at det skal sikres med egne sikringsmidler der det er mulig og sikkert. Dette har blitt tolket og praktisert forskjellig av ulike rutekreatører og klatreklubber.
I dag er det etablert toppankre på mange naturlig sikrede ruter, og flere ruter som kan sikres naturlig er boltet. Mange klatrere/rutekreatører har ikke kompetanse, utstyr eller interesse for å klatre sikkert med egne sikringsmidler. Disse ønsker boreboltsikrede ruter. Bergen Klatreklubb vil med disse retningslinjene sikre en balanse mellom ulike interesser.
Retningslinjene ovenfor er basert på og i samsvar med tilsvarende for klatreklubber på Østlandet og Rogaland. Disse finner du her:
https://www.rhkk.no/wp-content/uploads/2020/02/Retningslinjer-for-utvikling-etablering-og-vedlikehold-av-klatreruter-og-klatrefelt-2020.02.02.pdf
https://brv.no/om-brv/retningslinjer-for-klatrefelt/
