Leo hadde lyst til å prøve seg på WC i Chamonix og i Briancon og ba dermed NKF om lov til å delta. Det kunne han så klart, men han måtte orge alt selv og dekke utgiftene selv. Da bestemte jeg meg til å bidra ved å organisere reisen samt å be om å få være med som coach. Det fikk jeg også lov til, under samme betingelser. Vi begge fikk en IFSC lisens og ble påmelde. Jeg satt i gang med planleggingen.
Dag 1 – Chamonix
Leo dro fra Bergen lørdag 10. juli. Jeg plukket han opp på flyplassen i Lyon, da jeg allerede var i Frankrike. Geneve flyplass er nærmere men vi ønsket å begrense antall land vi dro innom, pga korona og pålagt testing ved grensepassering. Vi satt umiddelbart kurset til Chamonix (220 km kjøretur). Der hadde jeg leid en liten leilighet, Le Génépy, som ligger rett ved siden av Place du Mont-Blanc. Det er alltid fint å kunne lage den maten man ønsker, når man ønsker det. Vi endte opp i en annen veldig stor og fin leilighet på PlanB et stykke unna veggen. Forrige leietager hadde røkt ned «vår» leilighet.
Søndag var tid for antigen-test, registrering og tekniske møte. IFSC tillot bare en person fra hvert team til å delta, det ble Kristoffer Klev (Norges team official). Startlisten og demo video ble gjort tilgjengelige samme kveld. En titt på veggen måtte vi også ha.
Dag 2/3 – Chamonix, konkurransen
Første utøver skulle ut kl 9 og oppvarmingshallen åpnet kl 7. Leo hadde start nummer 32 så vi regnet oss frem til at han skulle klatre cirka 11:30 og 15:00. Han varmet opp med det i siktet. Hans oppvarmingsrutine tar omtrent to timer. Siden hallen var et stykke unna sendt jeg han fortløpende informasjon om hvem som klatret og om været. Det vekslet mye mellom regn og sol. Mine oppgaver var enkle så jeg fikk god tid til å ta bilder.
På første kvalifiseringsrute kom Leo seg fint gjennom det første cruxet der man skulle gå med føttene først (bildet) deretter kom en dobbel catch han klarte men litt etter det så falt han plutselig. Han fikk score 26+.
På andre kvalifiseringsrute klatret Leo veldig fint men så rotet han seg inni i tauet og brukte litt krefter der. Han fightet seg videre, men kom seg ikke til en opp til et stort rundt tak der han kunne ha hvilt og hentet seg inn igjen. Han fikk score 26+ også på denne ruten. Det ble til slutt en 57. plass.
Jeg var overasket over hvor rolig Leo var hele veien, det var tross alt fire år siden siste internasjonale konkurranse for hans del.
De tre andre norske deltagere var i kvinneklassen: Sunniva Øvre-Eide og Edel Lemvik (begge 17 år), og Tina Johnsen Hafsaas (27 år). Tina måtte dessverre kaste håndkle etter første kvalik. Sunniva ble nr. 47 og Edel nr. 54.
Etter en pause dro vi tilbake for å se på semifinalen i skikkelig regn. Jeg så bare de 10 første utøverne før jeg ga opp og løp tilbake på hotellet gjennom våt og kald. Men jeg fikk med meg Hannes Puman som klatret veldig bra og fikk en strålende 10. plass, han klatret like langt (41+) som siste man i finalen men kom ikke videre pga countback . Det var en lang dag for de som klatret i semi, de ble ikke ferdige før nesten kl 23!
På tirsdag så vi på finalen. Utrolig stemning var det i hjertet av Chamonix og vi hadde VIP plassering rett under veggen. Det er noe for seg selv å stå der med de mektige fjellene som omringer byen.
Etter finalen bestemte Tina seg for at hun ikke skulle delta på konkurransen i Briancon. Vi tok derfor de to unge lovende jentene med oss for resten av turen. Jeg tok stafett pinnen som Norges team official og fikk lånt noen klær for å se litt troverdig ut.
Dag 4/5 – Voiron
Vi dro tidlig til Voiron som ligger litt nord for Grenoble der vi hadde avtalt å møte svenskene for en felles økt i et av de franske treningsanleggene. Vi ble mottatt med åpne arme, på deres nasjonaldag, og hele gjengen trente 4-5 timer.
For en klatrehall!
Vi ble også minnet om Luce Douady som tragisk omkom i fjor når hun falt utfor et stup på anmarsjen til et utendørs klatrefelt.
Andre dag i Voiron ble hviledag. Vi lekte turister og tok en ny antigen test, som pråkrevd for å delta i Briancon.
Dag 6/7 – Briancon
Vi dro videre til Briancon som ligger 180 km fra Grenoble. Turen tok oss gjennom alpene og minnet meg om mine barndomsturer der jeg lært å stå på alpinski sammen med mine besteforeldre. Vi kom til Briancon midt på dagen og fant leiligheten som lå 10 minutter gange fra veggen. Det ble etter hvert registrering og det tekniske møtet. Alt gikk som smurte helt til vi fikk tak i demo video. Det var omtrent null dekning der vi var, vi måtte kjøre en tur for å laste de ned. Vi fikk startlistene og alle tre skulle klatre tidlig og omtrent samtidig! Leo som nr 7 og begge jentene som nr 9, begge på sin rute og vi hadde bare to tau…
Vi sto opp tidlig. Edel måtte kaste handkle hun også. Hell i uhell, det løste vårt lille tau problem.
Leo og Sunniva varmet opp sammen med svenskene. Og vi dro til veggen litt over kl 9. Når vi kom var nr 4 allerede i veggen, utøverne falt som fluer tidlig på alle rutene! Leo gikk i samme fellen og falt tidlig på den vertikale ukomfortable starten på ruten. Han fikk bare klatret 8 flytt, like kort som den japanske Sohta Amagasa. Dessverre falt han relativt tidlig i andre ruten også, han gikk 14 flytt. Det ble til slutt en 61. plass.
Tross skuffelsen viser han enorm lyst til å få til konkurranseklatring, han ble veldig motivert til å komme hjem og trene videre. Det ble mye læring både for han og meg. Det er bare å glede seg til neste gang man får lov til å være med.
Sunniva fikk plassering 44. På den ene ruten klatret hun veldig bra og ble nr 29, noe som er utmerket i så ung alder. Det ble en av de raskeste kvalifisering i IFSC historie, alt var ferdig før kl 14.
Vi dro tilbake om kvelden for å se på semifinalen. Det var god stemning og vi var, overaskende nok, blant de få som bruke munnbind, men alle måtte fremvise sitt koronapass.
Dag 8 – Lyon
Vi dro til Lyon før solen gikk opp for å få ta korona tester før avreisen til Norge mandag kl 6. Leo benyttet anledning til å besøke Climp-up der han møtt mange hyggelige mennesker og fikk seg en skikkelig onsight økt.
Vi fikk tid til å være turist i Lyon før vi kom tilbake på hotellet for å se finalen.
Dag 9 – Lyon
Opp kl 3, shuttle kl 3:30, kø på flyplass (alt gjøres manuet), fly kl 6.
Nytt fly kl 9:20, Bergen 11:30, papir sjekk, koronatest, litt venting…. og hjem kl 13!
Tre dager karantene siden vi kom hjem 12 timer for seint og Frankrike hadde blitt oransje i mellomtiden.
Men ikke så verst, jeg hadde fryktet mye verre!
Oppsummering
Veldig fin tur med mye læring for både Leo og meg, som outsidere med lånte klær og såre nesebor.
Veldig kjekt å ha fått sjans til å bli mer kjent med jentene.
Tusen takk til Bergen klatreklubb, som har trodd på og støttet Leo i over 12 år nå. Dere er gull!
Caroline R. B. Harvengt
Mor, reisefølge og improvisert Norges team official
NB! Etter at Leo kom hjem fra Frankrike har han vunnet en bil, deltatt i Nordisk mesterskap i buldring i København og helgen 14-15. august skal han i ilden i NM i buldring i Trondheim. BK ønsker lykke til!