Bli medlem
Bergenshallen
Man-Tor: 16:00 - 22:00
Fredag: STENGT
Lørdag: 14:00 - 18:00
Søndag: 15:00 - 19:00
Vestveggen
Man-Fre: 09.00 - 22.00
Lør: 09.00 - 18.00
Søn: 10.00 - 20.00
Bryggeriet
Man-Fre: 16:00 - 22:00
Lørdag: 11:00 - 19:00
Søndag: 12:00 - 20:00
news-banner

Rapport fra Paraclimbing World Championship 2021

Rapport fra VM i Paraklatring skrevet av Sebastian Menze

Skrevet av Sebastian Menze
Oppdatert 29.09.2121

Привет fra Moskva – Rapport fra Paraclimbing World Championship 2021

En plass langt vekk roper noen “Kom igjen!”,“Davai davai” og “Allez”, men jeg registrer det ikke. Istedenfor er jeg opptatt med fingertuppene som sakte men sikkert sklir av den mikroskopiske sloper som holder meg i veggen. F%#&, det skulle har vært en crimp, tenker jeg inni meg, nedenfra så det ut som en crimp! Men det hjelper ikke, klokken tikker og jeg prøver ett dynamisk flytt til neste tak. Det var ikke den beste ideen, jeg treffer feil og er av.

Noen moment senere sitter jeg mellom de andre utøvere av IFSC’s 2021 Paraclimbing World Championship og vi ser opp til det urørte topptaket. Vi er 14 enbeinede pirater i min kategori (AL2) og det fleste ser ut som det spiser stål til frokost og 8a bulder til lunsj. Hva gjør jeg her? Det gikk faktisk ikke så ille, ganske uforventet er jeg på plass 3 etter kvalik-rute 1. Kunne jeg virkelig klartre meg inn i finalen? Hjertet banker og jeg setter i gang med kvalik-rute 2, som starter med gode tak i overheng. Mens hodet er opptatt av den antatte cruxet nærmere toppen, klatrer jeg på autopilot og stopper plutselig opp. Jeg er klistret mot veggen og crimper hardt, det neste flyttet er mye vanskeligere en forventet, en slags balanse-flytt à la «Ukens bulder». Jeg prøver å bytte hånden som utøverne foran meg, men faller nesten av. Det kan ikke være betaen tenker jeg, kom igjen Sebastian. Etter 40 desperate sekund på crimperen prøver jeg ett nytt sekvens, feiler og faller av. Der røk finalen, jeg er forbanna i ett sekund, men så blir det smil og high-fives med resten av det Norske landslaget. Plass 7 er vel ikke så farlig heller og atmosfæren i den gamle sovjet hallen er en miks av iron man, folkefest og russisk pop-konsert. Coach Joakim viser meg videoopptaket, vi ler og vektoverføring blir satt opp som treningsfokus med en gang.

Joakim Sveen (hovedtrener), Iben Kongsvik Paulsen (bergensk paraklatrer i syns-kategori) og meg ankom Moskva noe dager tidligere, det vanskeligste med hele reisen har faktisk vært sjekk-inn på Flesland. Med de riktige Visa i passet kom vi oss raskt ut av flyplassen og tok den berømte Metroen til hotellet. Vår rike erfaring med Bybanen hjalp oss noenlunde med å navigere Moskva’s metro og vi gikk ut feil stasjon bare en gang. Dagen før konkurransen lekte vi turister og besøkte røde plassen, Kremlin og St. Peters Basilika. Forslaget om å se på Lenin ble overstemt og vi testet istedenfor den lokale cusine, som noen av landslaget var mer skeptisk til en undertegnede. På finale-dagen heiet vi med full kraft for Dina Eivik fra Trondheim Klatreklubb som klatret til en sterk 4. Plass. Det var dessverre ikke nok utøvere i Moskva for å arrangere en finale for Ibens klasse. Så vi trenger flere para-klatrer som har lyst å delta i konkurranser! Om noen kjenner noen som har lyst på para-klatre konkurranser, tar gjerne kontakt her: joakim@bergen-klatreklubb.no.

Do svidaniya, Sebastian

slides
slides
slides
slides
slides
slides
slides