Alltid tørt! Fingersnill klatring, men ta med hjelm!
Hjernemasseveggen ligger på Osterøy ved Tyssebotn. Fra Bergen går det en god time i bilen, men kjøreturen er variert med fin natur, bygder og kulturlandskap. Osterøy er utrolig nok en øy! Anmarsjen til veggen er hyggelig kort.
Gunnar Karlsen på Automagisk, 8-. Foto: Jan Bartl
Grotten får lite sol og passer bra på varme dager. Feltet kan imidlertid også være et godt alternativ de kalde dagene, da det er ganske lunt og fint å være under veggen.
Hele året
Hjernemasseveggen får besøk av klatrere stort sett hele året. Det kraftige overhenget på toppen gjør at store deler av veggen alltid er tørr!
Rune Gustavsen prøver Auduns endeligt, 8+. Foto: Erik Faugstad
Det meste av klatringen er fingersnill for både ledd og hud. De fleste takene er relativt gode med lite skarpe kanter. Merk at det fortsatt er løse tak i veggen, så hjelm anbefales. En bør heller ikke oppholde seg under de som klatrer.
Pionér i klatremiljøet
Helge Stokstad er mannen som startet utviklingen av Hjernemasseveggen. Han har vært en pionér i klatremiljøet i Norge og produserte i flere år bolter og hengere til klatring. “Stokstadboltene” har god stålkvalitet og sees fortsatt på en rekke klatrefelt over hele landet.
Florian “soler seg” under veggen. Foto: Jan Bartl
Helges egne ord om utviklingen av Hjernemasseveggen:
– Jeg hadde vært rundt og boret ruter på mindre felt, men hadde sett at veggen lå der. Metoden min var å bore ruter og lokke folk fra byen ut her og ta en førstebestigning.
– Jeg har opphav som klatrer fra Kolsås klatreklubb og Dag Kolsrud kom på besøk. Han ble ivrig og vi satte i gang. De første rutene var Dag Kolsruds rute og Ole Anders Nøst sin 7+ i Oltidshelleren. Der oppe er også Number one! som jeg gikk på kiler. Pudendus ble boret av Dag og gitt til meg, men den er alltid våt.
Hjernedød
– Seinere boret jeg Hjernedød, som Ansgar “mr.death” Espeland fikk førstebestigningen på. Deretter satte jeg opp en del ruter som jeg ikke hadde sjans på, men som andre også sleit på. Husker spesielt Audun Igesund som ikke ville gi seg, mens jeg holdt på å bli gal av myggestikk der jeg hang i andre enden av tauet. Han klarte aldri ruta, og jeg ga den navnet Auduns endelikt (selv om det ikke var jeg som gikk den).
Erlend Sunde klatrer Hjernedød, 7. Foto: Erik Faugstad
– Gjerne uten hjerne er en flott rute. Jeg boret og ledet opp greit halvveis, tenkte bare å øve den inn, så jeg holdt i bolten, men oppdaget et jug for høyre hånden rett etterpå. Resten gikk greit. Skulle gå den dagen etterpå, men det regnet i tre år, så toppen ble våt og klatreformen forsvant. Etter 10 år gikk Remi Småland ruta, og den fikk beholde navnet.
Fine ruter for graden
Helge har gitt drillen sin videre til nye Osterøy-klatrere, og de siste årene har det kommet til flere ruter. I den tørre delen av feltet er det ruter fra grad 7 til 9-/9. Hjernedød og IQ-testen, begge 7, er fine ruter for graden. I tillegg er det flere bra ruter på lavt 8-tall, og Auduns endeligt 8+, er en av de fineste for graden i Bergen og omegn.
Erik Faugstad på Tyssefanten, 7+/8-. Foto: Erlend Sunde, Marie Sunde
Over Hjernemasseveggen ligger Oltidshelleren. Her er det også klatring med 16 ruter fordelt på gradene 3 til 7, men disse er ikke beskyttet i regnvær.
Oversikt over rutene på Hjernemasseveggen, og pdf-fører, finner du i rutedatabasen til Bergen Klatreklubb:
https://ute.bergenklatreklubb.no/forere/cragdatabase/felt.php?Felt_id=68
Det finnes også informasjon om feltet på Osterøy Klatreklubb sine gamle “vintage” nettsider:
http://klatre.info/forer/tysse.htm
God klatring!