Før 1990 var det ingen som tenkte på klatring i Øygarden, alle kjørte til venstre mot Tellnes og Haganes etter Kolltveittunnelen. Den eneste som dro andre veien, var Stein Hugo når han skulle besøke sin mor. På veien dit, var det vanskelig å overse Hjallaveggen.
I strengeste laget
De fleste rutene ble gått over en relativt intensiv periode våren 1990. Klassikere som En verden av frigide kvinner 7 (ikke spør hvorfor den heter det…), Steinbyen 7+/8- , Humlepung 7 , Kaos 7+/8-, Hjalla 7+/8- og Renegat 8/8+ ble raskt etablert.
Kanskje var det fordi utviklingen gikk så fort, at gradene også ble litt omtrentlige. Kaos ble først gradert 7+ og Renegat 8-/8. De som har prøvd seg på dem, og særlig på sistnevnte, skjønner at det var i strengeste laget.
Men sånn fikk i hvert fall Hjallaveggen et rykte for ruter som biter litt fra seg og der gradene ikke er softe.
Tørker raskt
Det hører med til historien at en av Frankrikes beste klatrere var på besøk i Bergen midt på 1990-tallet. Etter en vellykket dag i Loddefjord, som inkluderte første onsight-bestigning av Materialtretthet 9-/9, var turen kommet til Hjallaveggen. Der måtte det to forsøk til på Kaos 7+/8-.
Så ikke la deg knekke av litt motstand, men nyt heller rutene på et av Bergens mest klassiske sportsklatrefelt. Alle rutene nevnt over er verdt å prøve, og blant de lettere er Den enbeinte banditt 5+ og Grønn rute 6 +, et greit sted å starte.
Hvis du virkelig vil teste om fingerstyrken har blitt noe bedre etter en vinter med fingerbrett og innebuldring er alle de hardeste rutene godt egnet. Det går fortsatt en god stund mellom repetisjonene der.
De fleste rutene tørker raskt, og særlig nedre halvdel av veggen er i le for kald vind fra nord. Solen kommer rundt kl. 12 og, ikke minst, anmarsjen er ikke-eksisterende.
Her finner du fører for Hjallaveggen.
Sjekk gjerne ut tidligere månedens klatrefelt
Vi ønsker som vanlig alle god klatring og lykke til med sesongstart! Tagg gjerne bilder på sosiale medier med #bergenklatreklubb så andre kan bli inspirert til å dra ut også 🙂