Leos vei er en serie hvor vi følger Leo Bøe og klatrelivet hans. Andre drypp av serien er tips til å planlegge klatretur til Spania hvor Leo etterhvert er blitt godt kjent.
Du er kanskje nysgjerrig på hvordan livet kan se ut for en sportsklatrer i Spania?
Hvordan ser klatringen ut?
Hvordan ser det ut hvor vi bor?
Hva spiser man?
Hvilke mennesker treffer en på cragget?
Hvilke prosjekter har jeg?
Kanskje enda viktigere:
Hvordan kan du selv reise til en slik destinasjon for å klatre?
Og finnes det utfordringer for alle uansett nivå?
Her skal jeg fortelle deg litt om klatringen i Spania!
I Spania klatrer man for det meste på kalkstein av ulike typer. Dette er en sedimentær bergart som i hovedsak består av kalsiumkarbonat og som oftest er avsatt på havbunnen. Fargen kan være alt fra grå til oransje og bergarten blir lett erodert av f.eks sur nedbør. Erosjonen er med på å skape stilige formasjoner for oss klatrere. Noen steder består kalksteinen av større rullesteiner som er sementert sammen til fast fjell, denne bergarten kalles kongolmerat. Konglomerat finnes også her i Norge og på klatrefeltet Hell utenfor Trondheim er det konglomerat som gjør klatringen der ganske spesiell.
Å klatre på slik stein kan oppleves svært annerledes sammenlignet med klippene våre i Bergen. Takene er annerledes, varierte i fasongen og det lønner seg ofte å bli kjent med grepene. Det er viktig å finne ut hvor hver finger skal ligge for å ha et optimalt og sterkt grep. For eksempel på konglomerat må man finne ut hvilke fingre som passer inn i hullene i veggen. Rutene er vanligvis også mye lengre (20 – 40 meter) og jevnere, som betyr at det lønner seg å ha god utholdenhet. For mange kan det derfor føles lettere å gå en vanskelig rute i Spania fordi stilen passer bedre.
Spania er generelt litt billigere enn Norge og man ender opp med å bruke mindre penger på mat, reise og bosted. Det er lett å finne hus/leilighet å leie og vanligvis deler jeg kostnadene med venner. De siste ukene har jeg bodd i Cornudella de Montsant, en fin by like ved Siurana. Fra terrassen har vi hatt nydelig utsikt over landsbyen og kost oss med frokost i morgensolen.
I kollektivet lager vi mat på rundgang og dermed får vi også et veldig variert kosthold! Råvarene her er utrolig fine og rett ved huset har vi en frukt/grønnsaks-butikk, slakter og fiske butikk.
Vi deler fine stunder sammen rundt middagsbordet og spiller taktiske brettspill som Risk etterpå. Her kan det ofte bli hett!
Spania er en nydelig klatredestinasjon på grunn av det stabile været og de 1000-talls feltene man kan besøke. Derfor treffer man også mange andre klatrere som er interessert i det samme. Det er lett å finne partnere eller møte nye venner. Det er heller ikke uvanlig å treffe på store klatre-stjerner som prøver på de hardeste rutene i verden. Når jeg kikker på dem klatre, lærer jeg utrolig masse og man finner fort ut at de også er helt dødelige mennesker. Selv har jeg ikke vært redd for å slå samtaler og danne nye vennskap.
Mine prosjekter
Nylig gikk klatret jeg en rute som stod høyt på listen: “Estado Critico” (9a). Dette var en rute jeg testet flyttene på for første gang i 2019, men manglet nivå for å klatre. Det var en utrolig følelse å komme tilbake sterkere 5 år senere og gå ruten på kun 5 økter!
Nå jobber jeg på en enda vanskeligere rute som heter “La Rambla” (9a+). Hvis jeg går denne blir jeg tredje nordmann til å gå en rute med denne vanskelighetsgraden. Det vil koste mye blod å svette før jeg eventuelt klarer en så tung rute, men jeg er giret og klar for kampen!
Hva trenger du å vite for å klatre i Siurana?
Jeg anbefaler Siurana som første klatredestinasjon. Her finner du ruter av alle vanskelighetsgrader, stilarter og det er alltid en sektor i området som vil passe til forholdene. Om det er en kald dag kan du klatre i solen og om det er en varm dag drar du til en sektor med skygge! Det er også mulig å kjøre til Margalef på ca. 40 minutter hvor du finner en helt annen klatrestil med pockets.
Det er lett å reise til Siurana. De billigste flybillettene går til Barcelona og da er man 1,5 timer unna med bil. Jeg anbefaler å leie bil og hus sammen med venner, men man må ikke. Det er også mulig å ta tog buss og bo på campingen som ligger til fots unna klatringen. Her kan man, blant andre steder, kjøpe klatrefører for Siurana. Det er veldig greit å ha en klatrefører som forteller alt om klatringen i området.
Til slutt vil jeg også nevne at det finnes mye bra utendørs klatring i og rundt Bergen by, men at når det er 5 grader og sideveis regn på en grå tirsdag i februar i Bergen så er det ganske digg å klatre her nede i solen i Spania!