Leo Ketil Bøe er ambassadør for Bergen Klatreklubb og en av landets dyktigste klatrere. Han har klatret flere ruter opp til grad 9a og bor for tiden utenlands store deler av året for å klatre harde ruter. Alle foto: Ian Dzilenski
Valg av riktig prosjekt er viktig.
En god start er å bli kjent med ruten.
Nå kommer delen hvor du må finne ut hva som skal til for å gå hvert enkelt flytt. Det vil være smart å fokusere på de flyttene som virker hardest og disse sjekker du først.
Om det er flytt du ikke får til med en gang?
IKKE GI OPP.
Dette betyr ikke at du aldri vil få til ruten eller er for svak.
Det betyr heller at du har rom for forbedring og at du må arbeide,
optimalisere og lære deg bevegelsen til perfeksjon.
Det kan ta noen dager, men om du velger å ikke gi opp vil du utvikle
dine egenskaper og bli en bedre klatrer.
Vanskelige flytt vil gi deg en haug med læring enten det er teknisk eller
svært fysisk.
Om du sitter fast med et flytt gjelder det å lete etter så mange små
detaljer som mulig.
Alle de små detaljene du samler inn vil til sammen utgjøre en stor forskjell og bevegelser kan gå fra å føles umulig til mulig. Det kan være lærerikt å jobbe på et prosjekt med en venn og diskutere løsninger sammen. Når du har fått til alle flyttene er du klar for det neste steget i prosessen.
Her begynner mange å sette forsøk allerede fra start.
Det kan være bra for å få en følelse av hvordan ruten klatres, men dette kan også være en felle om det er det første og eneste du gjør.
Proffe klatrere gjør heller det som kalles “linking” som går ut på at man “linker” flere flytt sammen først.
Det vil her være naturlig å begynne med å linke sammen flyttene fra slynge til slynge.
Om det er et bulder i ruten som gir deg trøbbel, prioriterer du å fullføre bulderet i en del før du går videre.
Når du er mer sliten mot slutten av økten kan du sjekke ut andre deler av ruten som er mindre krevende.
Nå skal du gjøre større linker.
Et eksempel kan være å gå fra midtveis i ruten til toppen i en del uten å falle.
Eller å gå fra noen slynger inn i ruten til toppen.
Jeg har sett andre profesjonelle klatrere gå ruter fra første slynge til toppen og dette er ikke nødvendigvis så dumt.
Hvorfor er dette en fordel?
Det finnes flere grunner.
Du vil øve inn toppen av ruten med gradvis mer melkesyre og muskulær tretthet.
De vanskeligste partiene vil bli lettere å øve inn.
Mindre mentalt press (“sende-press”) og man klatrer bedre.
De fleste blir ekstra nervøse når de støter fra start og det kan derfor hjelpe å gjøre større linker.
Nå har du klatret større deler av ruten sammenhengende uten fall og er klar for vill støting.
Mentalt skal du være på en god plass fordi du vet at du vil klare ruten.
Det lønner seg å komme på cragget uthvilt og med god hud for å kunne gi dine beste forsøk.
Det er også viktig å følge med på været slik at du klatrer på dagene med gode forhold.
Oppvarmingen din skal være grundig og du kan velge å gå gjennom noen av flyttene på ruten eller klatre på noe helt annet.
Når du støter er det ekstremt viktig å gi alt.
Det er verdt å tenke på at du utvikler deg mest når du kommer ut av komfortsonen og begynner å krige.
Det er ikke så nøye om du klatrer ruten til toppen.
Det viktigste er å være 100% tilstede i øyeblikket og klatre så godt du kan flytt for flytt.
Ikke tenk på hvordan du føler deg, fokuser heller på å utføre flyttene så bra som mulig.
Smerten i underarmene er ikke farlig og man har mye mer å gå på enn man selv tror.
Du vil oppleve å komme lenger og lenger for hvert forsøk selv om det kanskje bare er snakk om enkeltflytt.
Til slutt klipper du ankeret.
I løpet av “støteprosessen” vil du gjerne møte motbakker eller regresjon.
Hva gjør du da?
Her kan det være smart å analysere hva som er årsaken til at du faller igjen og igjen på det samme stedet.
Noen metoder må raffineres og justeres slik at du klarer å gjøre dem fra bakken med en sliten kropp.
En av de vanligste tabbene er å velge en metode/beta som krever for mye styrke.
Du innser at fra bakken klarer du ikke å utføre flyttet på samme måte.
Da må du tilbake til tegnebrettet og se etter en bedre metode eller finne en måte å komme til flyttet mer uthvilt.
Andre grunner til regresjon kan være at kroppen er sliten eller overbelastet.
Da lønner det seg å ta en pause fra ruten i noen dager og komme tilbake med god hud og uthvilte muskler.
Hvis du repeterer de samme flyttene mange ganger vil du bryte ned muskulaturen og derfor trenger en pause.
Å klatre på andre ruter eller trene innendørs vil gjøre deg sterkere til du kommer tilbake.
Du kan også vurdere å ta en ekstra hviledag.
LYKKE TIL
Med vennlig hilsen
Leo Ketil Bøe