To sterkt engasjerte medlemmer i Bergen Klatreklubb som virkelig fortjener heder og ære!
Frank Sætre har ledet utviklingen av sportsklatring i Bergen gjennom mange år. Feltene Helleneset og Bymuren står igjen som monumenter for dette. Senere var Frank Sætre sentral for å etablere de hardeste rutene i Bergen (første 9- og første 9, hhv Mad Max, Kjærlighetens tapte år (Mekka)), samt en rekke ruter på Hjallaveggen som i dag står som test-piece for hva fingertung klatring er.
Frank Sætre har også vært en sentral konkurranseutøver som representerte klubben og hentet en rekke medaljer i NM. Etter dette har Frank Sætre også vært en sentral trener, hvis utøver har levert medaljer fra blant annet Nordisk mesterskap på vegne av klubben.
Frank Sætre har innført systematisk og målrettet trening i Bergen, for både utendørs prosjekter og innendørs konkurranser.
I tillegg har Frank vært en svært visjonær klatrer, da med tanke på noen av prosjektene han beskjeftiget seg med; Troen på at utrolig kjipe ting faktisk var mulig, som Babewatch, prosjektet på Stjerneveggen eller noen av rutene på Hjalla, var svært sterk.
Erik Faugstad har vært aktiv i klubben i mange år. Han startet som trener og instruktør og ble engasjert i en satsingsgruppe for ungdom før han i 2008 ble styremedlem i klubben. To år senere ble han valgt som styreleder – et verv han hadde til 2020. I løpet av disse årene har han blant annet bidratt med organisering av norgesmesterskap, rebolting, klatrekurs, produksjon av klatreførere, oppdatering av nettsider og digitale løsninger, dugnadsvakter, ruteskruing og som bassist i klatrebandet SecondGo.
Under Eriks tid som styreleder ble det lagt ned mye arbeid for å få på plass nye anlegg. Han hadde en nøkkelrolle i realiseringen av både Bryggeriet (2013) og Vestveggen (2021).
Erik har også lagt ned utallige arbeidstimer i klubbens digitale infrastruktur. I perioder var det kun han som oppdaterte både nettsider og cragdatabasen – en omfattende oppgave som krevde både tid og teknisk kompetanse. Han har også i en årrekke gjort en solid innsats i arbeidet med klatreførere for Bergen.
Som person er Erik kjent for å ikke ta mye plass eller søke oppmerksomhet. Han løfter heller fram andre. I styret har han de siste årene vært «en sjuende far i huset»: en som sitter på stor kunnskap om klubben, dens historie og det organisatoriske maskineriet – og som passer på at ting blir fulgt opp.