Gratulerer med utmerkelsen til to fantastiske frivillige!
Siren Greve tildeles klubbens hederspris, Gullklippen, for 2024. Hun får prisen for sin organisatoriske innsats for klubben gjennom mange år, hennes stamina som klatrer gjennom flere tiår, sin innsats for Norges klatreforbund og ikke minst for sin innsats for paraklatringen i kubben og i Norge.
Siren begynte å klatre i 1975 og var med og stiftet Bergen Klatreklubb 18. oktober 1978. Hun satt i det aller første styret sammen med Tom Pedersen, Torild Hage, Knut Brakvatne og Stig Svendsen. Hun hadde også styreverv i klatreklubben på åttitallet.
1990 var et sterkt år, og hun perset med å gå Autorout de Soleil, 7c, i Buoux (8/8+ på norsk). Hun ledet 7+ på blikk, også det i Buoux. Og samme året kom hun på 2. plass i Nordisk i Linköping.
Reddet østerriker
Senere gjorde skulderskader med tilhørende operasjoner at hun skiftet fokus fra sportsklatring til Himalaya. Hun hadde guidet fotturer i Himalaya på åttitallet, men nå var det 8000-meter-topper som var målet. Shishapangma i 1994 og Cho Oyu i -95 og -96. Dessverre ble ingen topp nådd. Dels på grunn av dårlig vær. Dels pga. andre oppgaver som tvinger seg frem i fjellet, som hennes største Himalaya-bragd, vil vi hevde, i 1996; det å redde en høydesyke østerriker med brukket ankel og tommel ned fra 7500 moh. Dette tok kolossalt på, og ødela for toppstøtet. Hun kom riktig nok over 8000 moh som første norske kvinne, men toppen av Cho Oyu ble ikke nådd.
Siren tok grunnfag på idrettslinjen på lærerskolen i Bergen 98-99 og fortsatte på Norges Idrettshøyskole i Oslo. Dette var rett etter en samfunnsreform der funksjonshemmede skulle integreres i samfunnet. I dag tenker vi ikke over det, men før den tid ble alle som var annerledes sendt på diverse spesialskoler. Hun tok emner om fysisk aktivitet og helse, og om paraidrett (som da het tilpasset opplæring). Og hun skrev oppgaver om bruk av klatring i opptrening og rehabilitering.
Startet paraklatregrupper
Det ble starten på Sirens interesse for paraidretten, og i 2003 var den første paraklatregruppen etablert på Vulkan i regi av Norges klatreforbund og Kolsås Klatreklubb.
Da Siren kom tilbake til Bergen, etablerte hun en paragruppe i Fantofthallen i 2005 og Sandslihallen i 2006. Å få dette til i BKK-regi tok lenger tid, men fra 2014 var det også paraklatring under vår paraply.
Siren har vært med i planlegging og gjennonføring av mange kurs og samlinger med paraklatring i regi av NKF. Fra 2005 til 2015 ble det holdt ressurssamlinger for klubbledere og fra 2016 har det vært holdt kompetansekurs for klatreinstruktører. Samme året var den første paraklatresamlingen i Skien. Siren har i over 20 år jobbet for å gjøre paraidrett til en naturlig del av vår klatrehverdag. Vi synes hun har lykkes godt.
Bergen Klatreklubb tildeler Rolf Nord klubbens hederspris i 2024 for hans fantastiske innsats som frivillig og ildsjel i klubben over lang tid.
Rolf begynte å klatre som 50-åring, og har nå holdt på i 30 år. Han begynte med klatring i 1976, for å komme seg opp på Storen. Det året ble det nok øving på Liafjell til at bestigningen kom i boks. Etter den gang har han nå vært der 13 ganger, siste gang i 2020.
Frivillig hallvakt hver uke
Det ble bare sporadisk klatring de neste tiårene, men enkelte forsøkte stadig å få ham med i klatrehallen i Lyder Sagensgate. I 1994 ga han etter. Fantofthallen åpnet i 1995 Bergens første skikkelige klatrehall og Rolf ble frelst.
Da Bergen Klatreklubb åpnet sin vegg i Bergenshallen meldte han seg straks som frivillig hallvakt en gang i uken. Han var hallvakt hver eneste uke fra Bergenshallen åpnet i 1999 til koronanedstengingen i mars 2020. I tillegg har han alltid stilt opp på klubbens dugnader, rutesetting og som frivillig på konkurranser.
Det er mange som har vært hallvakt i Bergenshallen, men ingen har satt i nærheten av et så stort avtrykk som Rolf. Ingen har heller vært en så engasjert og samvittighetsfull hallvakt. På Rolf sine vakter garanterte klubben klatrepartner. Rolf sørget for å pare oppmøtte som manglet partner, og stilte selv opp dersom det var oddetall. Han fikk klatrere til å føle seg velkommen og hjemme i hallen, og skapte en stemning og et miljø som ingen annen kunne klart. Hans smittende engasjement har hatt stor betydning både sportslig og sosialt.
I år fylte Rolf åtti år og han klatrer fortsatt syvere som om han skulle vært en ungdom. Han er en inspirasjon for alle!