Fredag 2. desember førstebesteg Mari Salvesen langtidsprosjektet sitt på Blåbærveggen og etablerte med det Bergens hardeste rute kilerute. Dette er den hardeste kileruten førstebesteget av en norsk kvinne noensinne.
Blåbærveggen er en gjennomgående bratt vegg med stort sett harde bolte- og kileruter nedenfor Liafjell. Ruten til Mari er rundt 25 meter lang og ligger like til venstre for ruten «Fribryting», og deler starten med denne. Ruten kan grovt sett deles inn i tre deler; først enkel klatring opp et introsva før man jammer seg gjennom et drøyt 8 meter langt takoverheng via et håndjammeriss. Etter takoverhenget venter vertikal klatring på små krimpetak til topps. Cruxet på ruten er å komme rundt kanten på takoverhenget (bildet), og her brukte Mari lang tid for å finne riktig beta. For å klare cruxet må man også klatre et stykke forbi siste sikring slik at man risikerer å treffe introsvaet(!) om man faller før neste sikringsplassering. Mari tok flere fall her før hun gikk ruten og hun mener det er helt trygt, men det hjelper nok å ha en god sikrer på bakken for å få et mykt fall. Risset i takoverhenget bruker tid på å tørke opp etter regnvær så det er relativt få dager i året at det er gode forhold på ruten, men noe overraskende var det tørt nok i starten av desember og Mari gikk ruten med samboer Pete Whittaker som sikrer.
Mari har tidligere klatret grad 9 på egne sikringer, og i vår flashet hun grad 9- med offwidtmonsteret «Berry full of bad berries» i Indian Creek og hun mener at denne ruten kanskje er den hardeste hun har klatret. Pete har prøvd flyttene på ruten og mener den holder grad 9, men Mari selv er usikker på graden. Uansett er den hardere enn «Hvalfangst Hurra!» på Vågeveggen som står i grad 9- som ble førstebesteget av Thomas Meling i 2017 – en rute Mari forøvrig også har repetert.
Vi gratulerer Mari med en imponerende førstebestigning og gleder oss til å følge utviklingen videre.
OPPDATERING: Ruten har fått navnet Tazlov, grad 9. Pete Whittaker har også repetert ruten og bekreftet graden. Les forøvrig intervju med Mari på Norsk Klatring sine sider.
Se filmen fra Wide Boyz der Mari selv viser og forteller om prosjektet hun brukte 4 år på.
Foto: Pete Whittaker